Dette er første del av en serie om designprosessen. Vi tar utgangspunkt i prosjektene “DiaHelse” og “Legevakten i Oslo – Trygg og informert fra A til Å” hvor designere bruker metodene sine i forbedring og utvikling av norske helsetjenester.

I designprosjekter er en grundig forankring i lederskapet og organisasjonen essensielt. I prosjektene i “design og helse” har Norsk Form jobbet aktivt med å utvikle designbrief (oppgavene) sammen toppledelse og personale fra oppdragsgiveren.

Forankring

Før en anskaffelse og for at designerne starter oppdraget i riktig retning, er god planlegging og forankring av prosjektet essensielt. I prosjektene “DiaHelse” og “Trygg og informert…” har Norsk Form jobbet aktivt med forankring av designmetodikk og problemstillingene, på ledernivå. Bakgrunnen for prosjektene er samhandlingsreformen (St.meld.nr.47), og at Norsk Form mener design er ett egnet innovasjonsverktøy til problemstillingene den favner. I utviklingen av en ny storbylegevakt for Legevakten i Oslo og innen Helsedirektoratets arbeid med kvalitetsforbedring er designernes evner kjente, og oppdragsgiverne så fort mulighetene i forbedring og utvikling drevet gjennom designmetodikk.

Desingbriefene
ble utviklet i workshoper. Personal og ledelse (fra oppdragsgiver) og designere (fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Norsk Form) gikk sammen for å utfordre tjenestetilbudet, fra en brukers perspektiv. Slik kunne vi sammen identifisere og avgrense problemområder der designerne kunne gjøre en innsats. Personalet kjenner utfordringene og mulighetene fra bakkeplan, ledelsen ser begrensninger og muligheter i organisasjonen og designerne som er drillet i kreativ problemløsning, kan se hvor potensialet ligger.



Illustrasjon: Hva møter brukeren når hun søker etter legevakten på nettet? Leif skisser utfordringer og ideer.

Vi passet på at designbriefene ikke ble for spesifiserte, slik at designerne kan jobbe innenfor ett stort spillerom for å finne gode tiltak for problemstillingene sine.

Viktige punkter når du skriver designbriefen:

  • Den bør være utviklet sammen ledelse og personell, for å sikre forankring og relevans i organisasjonen.
  • Den bør også utvikles sammen designere for å sette de riktige rammene.
  • Prosjektet bør være avgrenset og problemstillingene klare, gi designerne gode rammer å jobbe innenfor.
  • Du kan allikevel forvente at designerne som utfører oppdraget ser utenfor denne rammen for å finne løsninger.
  • For mange spesifikasjoner kan komme i veien for nyskapning.

Ett par ting designbriefen bør inneholde:

  1. Bakgrunn sammendrag: Hvem er oppdragsgiveren? Hva slags tjeneste er det snakk om? Hva er styrker, svakheter, muligheter og trusler (eller SWOT) involvert i tjenesten? Er det noen relevante rapporter og undersøkelser som kan hjelpe å beskrive situasjonen?
  2. Oversikt: Hva handler prosjektet om? Hva skal designes, og hvorfor? Hvorfor trengs dette prosjektet? Hva er mulighetene?
  3. Drivere: Hva er målet for prosjektet? Hva vil du oppnå? Hva er meningen med arbeidet? Hva er top tre målsetninger?
  4. Målgruppe: Hvem designer vi for? Hva vet de om oss? Hvorfor er vi viktige?
  5. Eksisterende løsninger: Hvem lager liknende løsninger? Finnes det paralleller? Hva gjør de annerledes? Hvorfor?
  6. Universell utforming: Hvilke krav må følges? Hvordan påvirker de løsningene?
  7. Rammer: Hva må lages fra bunnen av, og hvor kan vi bygge på eksisterende arbeid? Finnes det profiler og retningslinjer vi må følge?
  8. Detaljer: Hva er leveransene? Hvor detaljerte skal de være? Hvilket budsjett må de forholde seg til?
  9. Organisasjon: Hvor er prosjektet forankret? Hvem rapporterer vi til? Hvem gjør endelige godkjennelser? Hvem må holdes oppdatert underveis?

Denne listen er ikke utfyllende, og det er nok mangler. Hvilke punkter har du med i utviklingen av en designbrief?

Neste post: Designprosessen i fire faser

Det finnes utømmelige lærebøker om hvordan designere tar innovasjon fra ide til marked, og vi skal ingen måte komme med enda en utredning. Modellen “The double diamond” (2005) fra Design Council (Stor-Britania)kartlegger hvordan designere veksler mellom divergente stadier – der de utforsker og utprøver – og konvergente stadier – der de setter sammen og konkluderer i løsninger – i designprosessen. Modellen er bygd på prosesser som går igjen i 11 av landets største designbedrifter i tjenesteutvikling.

Du kan også få en innføring i vår forståelse av design i posten “hva er design”.